Ny vri på tale i sekstiårslag!

Ny vri på tale i
sekstiårslag.

Som tidligere antydet, har det blitt en del skriving og redigering i det siste. På både den ene og den andre måten, faktisk. Søndag fylte min tante seksti år. Dagen ble feiret med familie og venner på Kaktus Mat og vinhus, på Lilleaker i Oslo. Som jeg så vidt har nevnt tidligere, var der jeg også  feiret min førtiårsdag med familie og venner for noen år siden. Men tilbake til min tante. Jeg hadde meldt meg opp til å holde tale, det var tross alt yndlingstanten min det var snakk om her!

Julebrevet 2013.

Kjære leser!

Her ser du julebrevet jeg sendte til venner og familie julen 2013 i miniatyr:-)
Som du ser retter jeg litt på noen eldre poster nå, og enkelte kommer kanskje på nytt...

Ideer og prosjekter som ikke vil sove!

Å hjelp, nå sliter jeg. Med å komme meg i seng. Jeg sitter midt oppi den helt store inspirasjonen her, til et prosjekt. Skrev tre sider på kort tid, tenker, redigerer, og prosjektet lever sitt eget liv i mitt hode. Hvis du skjønner. Eller kanskje ikke. Uansett, det er urettferdig at klokken skal være så mange når jeg har så mange gode ideer som gjerne vil ned på papiret eller inn på skjermen!

Ellers så er det 2. juledag (eller det var i allefall det til for halvannen time siden), men her har det vært stille og rolig i dag. Godt å ta det med ro av og til også, ikke bare styre rundt i juleselskaper. Men jeg skal i et i morgen, og det gleder jeg meg til.

Vel, kjære leser, jeg tror virkelig jeg må komme meg i seng og heller sove på de nye planene mine og se om ideene synes like gode i morgen :-)

Men ville du gjerne vite hvilken emnekategori de nye ideene mine tilhører? Glem det. Det er for tidlig. Derfor har jeg heller ikke satt inn alle relevante søkeord på denne bloggposten. Men følg med her, så dukker det nok snart opp mer informasjon! Hva skal man gjøre med ideer og prosjekter som ikke følger vanlig døgnrytme og ikke vil sove når de skal?

En av de litterære julegavene jeg ga bort i år.

Som jeg skrev om i en bloggpost for lenge siden; To litterære aktiviteter på en og samme dag, var jeg i sommer på Oslo Bokfestival i forbindelse med skribentforeningen ULFF. Det jeg ikke fortalte på bloggposten min den gangen, var at en av dem jeg kjøpte en bok av, var fiolinisten Arve Tellefsen. Moren min har alltid likt denne fiolinisten, og ettersom jeg var der og hørte på hans foredrag og det akkurat var blitt gitt ut en biografi om han, hadde det vært flott å få tak i en signert bok til mamma, tenkte jeg.

Jeg hørte på foredraget, men da det var ferdig sank motet i meg ettersom jeg tenkte det sikkert ville bli kø for bokkjøp og signering. Og det stemte, ved bokdisken var det lang kø. Og det var tross alt ikke fiolinisten som sto der og solgte bøker. Jeg vurderte situasjonen et øyeblikk, bestemte meg, og skyndte meg å kjøpe boken.

Jeg vet ikke om signeringen foregikk et annet sted da jeg sto i kø, men i alle fall følte jeg på et tidspunkt at jeg kanskje ikke ville greie å få truffet han. Men etterpå så jeg han igjen, da hadde han visst tatt seg en pause ute på plassen.

Med den nyinnkjøpte boken "Æ må jo spæll?" og en penn i hånden gikk jeg bort til han og spurte om han kunne tenke seg å signere boken. Jeg forklarte at det var en gave til moren min, og han ville mer enn gjerne skrive i boken. Han spurte etter fornavnet hennes, og stilet boken til henne. Dette synes jeg var veldig hyggelig, og var helt sikker på at mamma ville synes det samme.


Boken lå som sagt "på vent" i flere måneder, på et lurt sted så ikke mamma skulle se den når hun var på besøk. Og julaften kom til slutt. Hun hadde bursdag først, men fordi hun fylte 70 syntes vi søstrene det var fint å spleise på en litt større bursdagsgave, og så kunne jeg heller gi boken til jul.

Og det ble veldig stas med den boken. Boken i seg selv var flott, men signerte bøker er jo noe helt spesielt. Jeg synes det var veldig hyggelig å gi noe litt "ekstra", noe man har lagt litt sjel i og arbeidet litt med å få tak i.

Julaften i Vestby, fremdeles uten snø.

Julaften ble tilbrakt i Vestby hos min søsters familie. Først var vi i Vestby kirke, en tur i kirken lager alltid god julestemning på julaften.


Nå som vi ikke har julestemning på ordentlig vintervis med julesnø, er det viktig å finne stemningen i tradisjoner og opplevelser! Det regnet og var i det hele tatt ganske grått. Og jeg fikk jo høre det også da; "Skal du virkelig ta bilde av kirken i dette været?" Vel, joda, det skulle jeg. Det er noe med å formidle stemning, selv om man ikke får det glansbildemotivet man kunne ønske seg på en julaften. Jeg synes ellers at presten i år var utrolig flink, og kunne kunsten å henvende seg til de barna som var tilstede også, for det er det ikke alle prester som er like flinke til.

Etter nydelig pinnekjøttmiddag, var det klart for pakkene.

Jeg hadde tatt med meg nisselue, jeg. En julenisse som skal dele ut pakker må da ha nisselue? Jeg skal ikke gå igjennom milevis med åpenbaringer inni enhver julegave. Men en ting jeg har lyst til å si noe om, er julegaven fra meg til mamma. Det har jeg nå ventet på et halvt år nesten! Du kan lese mer om det i neste bloggpost; En av julegavene fra meg i år

Jeg må forresten ikke glemme pakken fra en av mine bloggvenninner her inne. Flott smykke og blått skjerf, supert! Var det et hint om at jeg går for mye i svarte klær, kanskje?

Det var en koselig julaften, som alltid. Både mamma og jeg overnattet hos familien i Vestby til dagen etter, og spiste deilig 1. juledagsfrokost før vi reiste hvert til vårt. Og fordi værgudene bød på regn og ikke snø, synes jeg det var enklere å kjøre bil også. Noe positivt fins det tross alt med manglende snø.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Julekort fra stor inspirasjonskilde!

Førjulstid hos familie.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

I formiddag hadde jeg koselig førjulsbesøk av tanten min. Utvekslet julegaver og drakk kaffe. Og da jeg åpnet postkassen litt senere, ramlet det ut ikke mindre enn fem julekort! Jeg skal ikke si så veldig mye om dem, bortsett fra et.

Det ene julekortet var fra personer som jeg allerede har nevnt flere ganger på bloggen, direkte eller indirekte, og som jeg i alle år har vært fryktelig glad i, helt siden jeg var 17. Personer som har vært en stor inspirasjonskilde i livet mitt gjennom mange år. Jeg synes ikke jeg kan nevne dem ved navn uten å spørre først, derfor gjør jeg ikke det. Men for de av leserne mine som kjenner meg, trenger jeg ikke det. Tusen takk for julekort, til mange av dere andre også! Jeg må virkelig si at julestemningen tar seg opp!


Litt senere på ettermiddagen, etter medisinering og en liten hvil, var det på tide å gjøre seg i stand til førjulslag hos nær familie. Ta med julegaver som skulle leveres, og så videre. Vi pyntet juletre og koste oss med mye god mat og rødvin, veldig koselig "kvelden før kvelden".


Håper at du har hatt en fin lille julaften, og at du får en fin julaften også!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Bloggregistrering og nedtelling til julaften.

Det har kanskje vært på tide lenge å registrere bloggen, men altså;

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat

Bedre sent enn aldri. Jeg har som jeg har fortalt tidligere, vært usikker på hvor offentlig jeg vil være rundt bloggen og helsesakene, og heller ikke tenkt så mye på dette med registrering. Men nå skal det bli orden på sakene :-)

Og ellers? Det er 4. søndag i advent og 22. desember. Venninnepakker og andre julehilsener er sendt, og jeg har også fått noen spennende julegaver i posten fra gode venninner! Jule-Flax-kalenderen som jeg fikk av søster'ns familie, forteller at jeg har vunnet to nye Flax-lodd (men det er jo to luker igjen da).

Jeg skriver mer snart!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Å våge å kaste seg uti bloggverdenen - og å føle seg hjemme.

Nå som jeg for lengst har rundet 100 blogginnlegg, føler meg "hjemme" på min egen blogg og har funnet ut hvordan jeg vil ha det her, tenkte jeg å sammenlikne litt, ved å ta turen helt tilbake til det aller første blogginnlegget mitt; Dagbok på nett?

Jeg synes nå at dette første innlegget er utrolig lenge siden, og det å opprette en personlig blogg var ganske skummelt. Og det gjorde det ikke mindre skummelt at jeg skulle dra inn helsetemaet og sykdommen min, og den delen av skrivingen min som til da hadde vært "hemmelig". Riktignok hadde jeg de vanlige og litt "sikre" temaene rundt skribentlivet mitt å støtte meg på, da jeg jo var mye mer vant til å skrive om det.


Jeg har etter hvert våget å åpne opp. Jeg har våget å gjøre det veldig nære og personlige om til litteratur, både i bokmanuset mitt og på bloggen. Til å begynne med gjorde jeg mye av dette under tvil. Jeg var usikker, skeptisk, stadig uenig med meg selv i om bloggen skulle være åpen eller lukket. Ikke nå lenger. Jeg har fremdeles bloggposter som jeg vurderer å slette fordi det er litt i overkant personlig.

Jeg har også noen bloggposter som er litt i overkant "for vanlig", altså slik at hvem som helst kunne skrevet dem; Om jul, om høstvær, om shopping. Jeg lar dem likevel ligge, fordi jeg tenker at selv om bloggen min handler mye om både sykdom og om skriving, er "vanlige" hverdagsposter med på å myke opp litt, gi gjenkjennelse, pusterom. Du som leser - lurer du på noe? Savner du noe? Det er bare å ta kontakt om du vil. Fortsatt fin førjulstid! Og takk for at du leser :-)

Den aller første bloggposten er inspirerende å se tilbake
på, da den lett avslører utviklingen.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Når helsen ikke vil; Fra gående til sittende på et blunk!

Er det den dagen i dag. Ja vel ja.

Den begynte jo fint, dagen altså. Som jeg tidligere har fortalt, har jeg besøk av min faste hjemmehjelp annenhver mandag. Så også i dag. For siste gang før jul. Hvilket betyr at jeg hadde klar en liten julegave og julekort til henne. Hva som er inni kan jeg selvsagt ikke fortelle her. I tillegg fikk hun en kopp kaffe. Jeg setter veldig pris på hjelpen jeg får av henne, så såpass fortjener hun. Men nå ror jeg meg bort fra tema, merker jeg.

Alt var helt i orden med helsen så langt det er teknisk mulig tidligere i dag. Nå i ettermiddag skar det seg helt. Jeg har tydeligvis fått meg en blødning i ankelen, sånn ut av det blå. Ikke så rart med min sykdom kanskje, men likevel. Utendørs går jeg til vanlig med en krykke, men inne klarer jeg meg uten. Bortsett fra akkurat nå. Jeg satte foten på gulvet for å reise meg fra en stol, og det var det. Greide omtrent ikke det en gang. Krykkene sto i sin faste krok ute på gangen, og dit føltes det som mange mil. Det blir sånn når man har vondt nok, og føler at man mister kontrollen over konkrete deler av kroppen og smerteterskelen kjennes litt for godt. Denne gangen altså ankelen.

Gratulerer med dagen, til verdens beste mamma!

I går, på Lucia-dagen, fylte min kjære mamma 70 år. Jeg skal ikke si så mye om bursdagen, men på en blogg om mitt liv med kronisk sykdom synes hun ganske vesentlig, ettersom hun har vært en fast klippe i livet mitt bestandig. Det er ikke lite hun har blitt dratt med på når det gjelder både planlagte og mindre planlagte sykehusbesøk! Som eksempel kan nevnes alt fra operasjoner, nyreblødninger og akutte lungeproblemer, for ikke å snakke om hjerneblødningen jeg hadde som toåring! Og enda er dette kun toppen av isfjellet, ettersom fast medisinering, sykehusbesøk og smerter som sagt har fulgt meg hele livet.

Å vente på budbil fra apoteket.

Jeg drikker enda en kopp kaffe, samtidig som jeg venter på medisinleveranse fra sykehusapotekene via budbil. Sitter på kjøkkenet og speider ut vinduet, ser på bilene som kjører forbi. Ikke den heller, nei. Alltid like spennende, dette her. Nei, jeg får smøre meg med tålmodighet, og skrive noen flere julekort, kanskje? Men de burde vært her nå.

Null hull - men forberedelser er viktig!

I dag har jeg vært hos tannlegen. Et halvt år siden sist, husker så godt da jeg var der i sommer rett før bryllupet til en god venninne. Husker at jeg ble ganske fortvilet da jeg  mistet deler av den ene tannen min, og måtte ringe og få en tidligere tannlegetime enn planlagt for å få sett hva dette var for noe og få reparert det.. Ikke spesielt moro.

Om å gå tilbake til start igjen...

Så utrolig mye styr det ble av det jeg trodde var en liten oppdatering! I går kveld fikk jeg beskjed om å oppdatere systemet på PC'en. Ja vel, jeg får vel gjøre det da. Vil jo helst unngå problemer, så jeg gjør jo som jeg blir bedt om?

Oppdateringen gikk jo greit, men etterpå. Veldig mye virket, ja vel. Men BLOGGEN! Bloggen var helt ubrukelig. Hjelp. Da jeg gikk inn her, eller rettere sagt prøvde på det, fikk jeg feilmelding, om at, nå husker jeg ikke ordlyden altså, men det var noe med at bloggen ikke kunne brukes fordi jeg ikke hadde de rette programmene. Og jeg som er blitt så avhengig av denne bloggen. Og som fikk så mange gode tips av en venninne i går som jeg tenkte at jeg må tenke på når det gjelder bloggskriving som jeg kommer tilbake til senere, og... og... Hjelp. Igjen.

Hyggelig bokomtale om juleboken Desember på blogg!

Det du ser her er innledningen til
den flotte bloggposten som er skrevet om boken "Desember", av  bloggeren Fivrelden.Du verden, så utrolig hyggelig lesning! Som bloggeren selv sier i bloggposten er hun ærlig, og ærlighet fyller hun med både godt ment relevant kritikk, men samtidig på en sånn måte at det oppfattes både positivt og interessant for oss som har skrevet boken, i hvertfall er det min mening! Hun har også plukket ut et par noveller og medforfattere, og kommenterer det hun har lest og sett.

 
Jeg synes fremdeles det er utrolig gøy med den boken, og akkurat nå er den jo aktuell igjen! Julehøytid, det er noe som kommer igjen hvert år! Selvsagt fins det ting å plukke på i boken, men det gjør det i mange andre bøker også, selv om ikke det er noen unnskyldning altså. Papirbøker er ikke ferskvare, og føles derfor veldig "endelig", i motsetning til nettsider og blogger. Jeg har et lite lager av "Desember", papirversjonen, her hjemme også hvis noen skulle være interessert.

Hvis noen tenker nå at dette handlet mye om skribentforeningen ULFF, så er svaret at veldig mye av dette er utrolig personlig om min egen skriving, selv om det er satt inn i en sammenheng tilknyttet foreningen. Og skriving er en veldig viktig del av meg, så en blogg om meg må nødvendigvis handle om skriving også.  Utgivelsen av juleboken var en stor opptur etter mange helsemessige nederlag.

Jeg er veldig glad for at Fivrelden skrev en så fin omtale om juleantologien!

Les gjerne mer på julebokens egen side på bloggen min. Du finner boken Desember både som papirversjon og e-bok hos Bokklubben.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Tilbakemelding fra en av de sjeldne - og om hva kronisk sykdom kan gjøre med en som menneske.

Her om dagen fikk jeg tilbakemeldinger om bloggen min, fra en av de jentene som vet hva sykdommen min går ut på, og som har tilsvarende diagnose selv. La oss kalle henne Lisa.

Lisa har ikke den samme faktormangelen som meg tilknyttet sin blødersykdom, men en litt annen variant innenfor samme sjangeren. Oi, dette ble kanskje litt vanskelig ja, la oss bare koke det ned til at hun har blødersykdom selv også. Og som jeg har nevnt før, er blødersykdom hos jenter sjeldent, men det forekommer.

Lisa sendte meg noen kommentarer til bloggen min på mail, og det var interessant å se bloggpostene mine fra hennes vinkel. Faktisk veldig lærerikt også! Givende, spennende og tankevekkende at det stilles spørsmål og gis kommentarer fra folk innad i det miljøet. Det får meg til å se det hele litt utenfra - selv om hun som jeg mailer med i denne settingen jo er en som vet mer om disse tingene enn "folk flest", og på mange måter stiller på lik linje som meg.

Jeg følte meg, som jeg vel har vært inne på, veldig alene om den sjeldne diagnosen min i oppveksten, og hver gang noen nevnte en annen person med blødersykdom så skvatt jeg skikkelig, for jeg lurte på om det egentlig gikk an? Nå kjenner jeg jo flere, til og med jenter (kryss i taket!) selv om de fleste jo har en litt annen variant enn meg. Når det gjelder jenter med faktor 7 -mangel, eller Proconvertinmangel, er vi bare tre eller fire personer i Norge, og det er lite!

Jeg fikk også spørsmål fra Lisa om det at jeg til vanlig er veldig privat om den sykdommen, om ALT som har med den å gjøre. Dette handler mye om oppveksten min. Jeg følte, og spesielt i klassen på grunnskolen, at jeg var ikke bare litt annerledes enn de andre i klassen, jeg var VELDIG annerledes. Det har satt sine spor, men jeg reagerte ikke så mye på andre barn fra andre klassers måte å forholde seg til meg, det var mest dette med min egen klasse som var vanskelig å svelge. 

Klassekamerater, de skulle liksom være "mine egne", men jeg følte meg ikke hjemme blant dem, ikke i det hele tatt. Medvirkende til at jeg falt av lasset sosialt sett i klassen, kan selvsagt ha vært at jeg var en del på sykehus og institusjoner i forbindelse med operasjon og så videre.. I tillegg til at jeg stadig hadde smerter og av og til gikk med krykker. Når du har stadige nyreblødninger og smerter som nesten ingen vet hva er, er det ikke så lett å delta på lik linje med de andre når det gjelder gymtimer og lek i friminutter. Jeg følte meg ofte mer på rett hylle med de som gikk et klassetrinn under - der gikk blant annet søsteren min. Det er ikke mange på mitt klassetrinn på barneskolen som jeg helt naturlig kunne kalle venninne. Den eneste jeg egentlig kunne kalle venninne på mitt eget klassetrinn - ja hun gikk, du har kanskje gjettet det - i parallellklassen!

Men det var fortid. Det jeg egentlig ville frem til, er at veldig mye av dette har preget meg, og min sykdom ble mer og mer noe jeg ikke ville ha noe snakk om, fordi det minnet meg om at jeg følte meg så annerledes enn alle andre - noe som samstemte veldig med hvordan de behandlet meg.

Lisa som jeg nevnte innledningsvis, som har den innsikten om min sykdom som de fleste ikke har, kom jeg i kontakt med lenge etter at jeg ble voksen. Hun er nok en litt tøffere mennesketype enn meg, i alle fall lurte hun på dette med mine egne reaksjon i forbindelse med egen blødersykdom. Svaret ligger veldig mye i barndommen min. Uten at jeg skal gå i ytterligere detaljer på bloggen, utover det jeg allerede har sagt. Bloggen skal jo helst være nåtid, men av og til trengs det noen forklaringer som drar inn fortiden også, for å forstå nåtiden. Det er veldig mange barn som av en eller annen grunn føler seg utenfor på skolen, eller har en sykdom som ikke vennene har. Men det å ha en sykdom og smerter som mange stilte seg skeptisk til - jeg var tross alt jente - det gjorde noe med meg. Jeg følte meg ikke alltid trodd - ikke på langt nær!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Gode ideer om å dele på litteraturen!

Jeg vet helt ærlig ikke hvem som har skrevet den bloggposten Bokdeling i borettslaget som jeg fant helt tilfeldig. Grunnen er at det er en anonym blogger, men jeg fikk lyst til å kommentere det på min egen blogg, etter som min blogg også handler mye om litteratur.

Jeg har vært ute for noe liknende som denne bloggeren, bare ikke fullt så flott. Et sted jeg bodde for mange år siden, lå det en dag store bokbunker oppå papircontaineren utenfor blokken, og det var bare å forsyne seg. Mest sannsynlig kan det ha vært opprydning etter et dødsbo eller noe, og de som ryddet syntes det var for galt å sende alt sammen til papirinnsamlingen. Og det er jeg helt enig i. Dette er vel snart femten år siden, men jeg plukket med meg de bøkene jeg var interessert i, og har noen av dem ennå.

Men tilbake til bloggeren jeg refererte til; Jeg hadde mer sans for den versjonen vedkommende fortalte om.  Det hørtes litt mer hyggelig ut, og litt mer arrangert og gjennomført! Og det er selvsagt et poeng å få frem at de som legger ut bøkene må passe på å rydde vekk det man selv har lagt ut etter en stund, om det er noe igjen som ikke de andre vil ha! Dette var faktisk en god ide', kanskje jeg prøver den selv en gang!

Hvilket forlag skal jeg sende bokmanuset til?

I dag har jeg prøvd å danne meg et klarere bilde over hvor jeg bør sende bokmanuset mitt. For det første lagde jeg meg en oversikt over hvilke forlag jeg allerede har vært i kontakt med. Etter å ha gjort det, har jeg vært litt i kontakt her og der, for å forsøke å velge riktig :-)

Det  er ikke lett å orientere seg i forlagsjungelen, det er jo forskjell på hvilke forlag som utgir hva slags litteratur, her gjelder det å sette seg skikkelig inn i tingene. Liten vits i å sende en roman til noen som bare utgir biografier. Eller omvendt. Som jeg har skrevet før er det et par forlag som har vært veldig positive til manuset mitt, men det hjelper ikke så mye når de ikke tør å ta skrittet fullt ut. Så hvor skal jeg sende manus denne gangen? Har du et forslag?


Og for øvrig; Du er selvsagt hjertelig velkomment til å lese og følge bloggen min :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Nissefamilie med historie.

Nissesamlingen min representerer mange perioder i livet,
alt fra tidligere arbeidsliv, til Rikshospitalet.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Da skal nissefamilien (inkludert noen nissemus) være på plass! Jeg har funnet dem frem etter et helt år i julepyntens glemsel og samlet dem i sofaen til et gruppebilde :-)

Ren leilighet før jeg pynter ferdig!

I dag har jeg hatt besøk av den koselige hjemmehjelpen min igjen. Hun som støvsuger og vasker hjemme hos meg annenhver mandag, som jeg skrev om i blogginnlegget  Rent og pent, annenhver mandag.

Jeg er selvsagt heldig som har en hjemmehjelp, og mine smerter og sykdomsproblemer kan jo variere noe, men det er godt at rengjøring blir gjort regelmessig uavhengig av hva jeg får til selv, men ryddingen går ganske bra! Og så er det jo veldig godt å få ren leilighet, før jeg drar frem resten av julepynten :-)

En gang var jeg så dårlig at jeg måtte sette sprøyte med faktorkonsentrat da hjemmehjelpen var her, og da skal det virkelig være krise. Jeg hadde så vondt at jeg greide knapt nok stå oppreist eller åpne døren da hun ringte på. Men hun visste selvsagt om blødersykdom og intravenøse medisiner fra før, så det gjorde ikke noe. Hadde det derimot uventet kommet en vikar, hadde jeg måtte vente.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Klar for 1. desember og advent!

Så hva tenker jeg på, i en sen nattetime når jeg egentlig skulle gått og lagt meg? For det første slo det meg at jeg snart skulle postet et innlegg her med litt ordentlig dagbokpreg igjen. Jeg har jo i det siste lagt ut smakebiter av andre ting; solnedgang over Oslo og presentasjon av bloggvenner er jo fint, men som sagt...

Dikt: Jeg ønsker meg

I forbindelse med jul og bursdager får jeg spørsmål om hva jeg ønsker meg. Det er alltid like vanskelig å svare, eller faktisk blir det mer og mer vanskelig. En gang for flere år siden, da jeg fikk spørsmålet, svarte jeg med dette diktet;

Noen av bloggene jeg følger.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om noen andre bloggere jeg har kontakt med og setter stor pris på - og hvorfor jeg følger bloggene deres. Nå får jeg sikkert masse kjeft av dem det gjelder, men de kjenner meg vel etter hvert ganske godt, så både jeg og de tåler nok dette. Jeg sier jo ikke noe galt om noen!

Intervjuet om bokmanus i litteraturbladet Stemmer.

Forsiden av bladet Stemmer,
der Gro Jeanette Nilsen ble intervjuet
hos Cappelen Damm.

Det eneste jeg skulle var å levere et bokmanus hos forlaget. Jeg visste jo ikke at jeg skulle bli intervjuet i samme slengen...

Førjulshilsen fra naboen!

Julestjerne fra kunstnernaboen.

Det er tydelig at det begynner å nærme seg jul, ja! I går kveld fikk jeg en koselig førjulshilsen fra kunstnernaboen, en julestjerne-blomst som du ser på bildet. Og så fikk jeg årets første julekort, også det fra henne. Julekortet var ikke et vanlig julekort, hun hadde trykket opp postkort med sitt eget maleri på. Sånt kan jeg like :-)

Jeg har sansen for den slags kreative innspill! De aller hyggeligste gavene er ofte de man ikke forventer å få, og som er litt personlige. Da blir det jo overraskelse i tillegg :-)Det minner meg om at det kanskje snart er på tide for meg også å sette meg ned og skrive julekort! Jeg har i allefall oppdatert julekortlisten for i år, med hvem jeg skal sende til. En sånn liste på PC'en synes det er et godt verktøy. Jeg oppdaterer den, printer den ut og merker av hvem jeg har sendt til. Hvert år. Jeg prøver vanligvis å være ute i god tid med kortene, og ting som skal sendes, både kort og gaver. Jeg liker å få ting unna i begynnelsen av desember. Prøve i alle fall!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Hyggelig respons fra CatoSenteret!

Skjermbilde fra omtale på
Catosenteret sin Facebook-side.

Den siste dagen har jeg lært litt om hvordan små, personlige skriverier faktisk kan bety noe for andre enn en selv, og hvordan ting kan komme til nytte.

Husker du at jeg for en stund siden skrev en bloggpost om mine fine rehabiliteringsopphold på CatoSenteret i Son for noen år siden? I dag ble bloggposten min delt på CatoSenterets Facebook-side av de som driver den, men først fikk jeg en mail med skryt av bloggposten min og spørsmål om det var i orden for meg at bloggposten min ble delt på deres side. Selvsagt var det i orden, jeg syntes dette var veldig hyggelig! Jeg tittet litt igjennom og leste korrektur på den posten igjen, før jeg sendte svar.

Gamle diktbøker frem i lyset!

De siste dagene har jeg arbeidet mer med redigering på bloggen enn selve skrivingen. Jeg har oppdatert eldre blogginnlegg, rettet og forbedret litt her og der. Blant annet fant jeg frem de supergamle håndskrevne diktbøkene mine, fotograferte dem og la ut bilde på samlesiden for diktene mine her på bloggen. Du må gjerne titte innom den diktsiden om du har lyst. Du kjenner sikkert flere av diktene. Mange av dem ble utgitt flere år etter at de ble skrevet, så til andre skribenter; Det fins alltid håp!

Her fins mange dikt som slett ikke skal frem i dagslyset, på ingen måte! Mange av dem er veldig personlige, og når de i tillegg er ganske så gamle og flere er dårlig eller enkelt skrevet... Hm ja, det sier jo litt. Sånn som den som ligger på toppen her for eksempel; det synes av hele boka at den har sett bedre dager. Innholdsfortegnelsen har løsnet og faller snart ut, og jeg har satt ørten bokmerker til dikt som eventuelt kanskje (men bare kanskje) skal kunne brukes til noe. Men det er vel litt av sjarmen med så gammelt materiale; Jobben med å se hva som faktisk kan utvikles videre, og hva som absolutt ikke kan det! Disse små kinesiske skrivebøkene er veldig holdbare og med god kvalitet!  Innholds-fortegnelsen som holder på å falle ut hadde jeg limt inn som ekstra ark med teip i ettertid, det er derfor den holder så dårlig!
Ellers har jeg jobbet med ting som har med skribentforeningen å gjøre. Det er alltid like spennende å se hvordan responsen blir når man planlegger førjulsfeiring, når det gjelder valget av tid og sted, for eksempel. Men jeg håper virkelig at det blir full klaff oppmøtemessig i år. Hvordan er det med deg; skriver du dikt? Kanskje til og med juledikt?

Enda mer hestemimring...!

Nei og nei og nei. Har du sett på maken til mimring, da! Jorden kaller!Etter en del surfing og jobbing for å finne et egnet julebord-sted til ULFF for årets julehappening, skrive noen mail og annet forefallende arbeide, stakk jeg innom Facebook en tur. Hadde tenkt jeg skulle gå og legge meg tidlig i kveld, men så at folk fra det eviggrønne sommerparadiset Hemsedal Hestesenter hadde lagt ut informasjon om at nettsidene deres var oppdatert med nye bilder. Så, hm... ja, jeg ble sittende å se på alle de fantastiske naturbildene med hester og ryttere på tur. Og jeg får jo aldri nok jeg vet du, av de morsomme, vakre og spennende bildene av hester i den store elven, i flokk og følge, i galopp og så videre, så jeg ble sittende og se og se og se og tenke tilbake til alle de stedene turen har gått innom; Lykkja Feriesenter, Oset høyfjellshotell, Gomobu Fjellstue, Fossheim Turisthotell

Og bildene, de kom som lysbildeserie, jeg trengte ikke klikke på dem en gang! Drømmer meg stadig tilbake, blir jo aldri ferdig med det stedet! Jaja, klokken er mange, må nok gå og legge meg, her blir det jo bare mimring! Jeg håper de personene jeg traff på disse geniale og helsebringende hesteturene for mange år siden vet hvor stor pris jeg satte på dem, og at jeg fremdeles lever på fantastiske minner!

Apropos det... Jeg skrev en gang en liten tekst, eller et lite essay om hestemimring, du kan lese det her; Galopperende feriedrøm.

Jeg må gå og legge meg. Garantert. Sov godt! Og trenger du noe å fundere på i mellomtiden, er dette iflg. Wordle et bilde av de vanligste ordene som er omtalt i  hestekapittelet mitt - ikke i bloggen, men i boken min.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Deltatt på to kvelders skrivekurs - anbefales!

Deltaker på to kvelders
skrivekurs!

Skrivekurs, dag 1.
Jeg var veldig spent på skrivekurset jeg hadde meldt meg på, eller Skrive-og inspirasjonskurs, for å være helt nøyaktig. Som du kanskje har skjønt av bloggen min, er de to veldig aktive kveldene nå over. Vi hadde sendt ut informasjon om kurset innad i ULFF også, men kurset krevde planlegging, tidlig påmelding og det var kun få plasser igjen. Det skal godt gjøres at alt passer for alle. Vi endte opp med at to av oss fra styret meldte oss på, og etter påmeldingen hadde jeg en god følelse på at dette var riktig å gjøre.

Resultat av skriveøvelse: "Haren og reven i den store skogen."

Vi har skriveøvelse til musikk på skrivekurset jeg går på. Musikken gjør at jeg ser for meg en rev og en hare i skog/lyng. Tenker mest av alt på det nære vennskapet mellom en rev og en hare som jeg lagde et bokmanus om en gang for lenge siden. Jeg ser dem for meg som eventyrfigurer, som hopper rett ut av manus! Boken ble aldri ferdig. En skal aldri si aldri, sier de som har greie på det, men likevel… Jeg tror jeg ga den opp etter at de som leste visst ikke hadde helt sansen. Men det drepte ikke fantasien min!

Bloggpost nummer ett hundre!

Du verden, nå leser du blogginnlegg nummer ett hundre, i følge telleren her på bloggen!
Jeg må jo si jeg var litt usikker i mai da jeg startet på dette prosjektet. Redd for å være for personlig, men hvorfor det, egentlig? Det er riktignok en overveielse hva som er for privat og hva som ikke er det. Men når jeg har valgt de temaene jeg har, altså litteratur og helse, og tanken har vært å vise litt av livet på godt og vondt, så må det nesten bli sånn.

Tusen takk til dere som følger meg. Dere skal ha en stor stjerne i boka. Dere er riktignok ikke så mange som følger offentlig, og jeg har vurdert å legge ned bloggen mange ganger, men statistikken på siden min forteller at det er ganske mange som leser likevel. Og du som ikke ønsker å følge offentlig, du er jo en leser likevel, er du ikke enig i det da?

Uansett; Du som har lest, har fått høre en del om sykdom og medisinering, oppturer og nedturer, men du har også fått høre om mye litteraturmessig, om skribentforening, skribentvirksomhet, ferieturer og dagligliv, og ikke minst hvor vanskelig det er å skrive bok om sitt eget liv! Jeg vil gjerne vise med bloggen min at man som menneske har en sammensatt personlighet. Selv om jeg er kronisk syk, så er det bare en del av meg. Min store skriveglede er en annen del av meg. Og også jeg gjør vanlige ting. Drar på ferie (selv om ting må planlegges litt ekstra), treffer venninner og gjør helt vanlige ting. Tusen takk til deg som hjelper meg å få frem akkurat det budskapet, ved å følge meg. Jeg har som mange vet en offentlig Facebook-side der mange av litteraturpostene blir lagt ut, samt andre sosiale medier. Imidlertid er det her på bloggen du får helheten.

Jeg gleder meg til de hundre neste innleggene! Klem til alle de synlige og usynlige følgerne!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Skriveøvelse på Litteraturhuset: Jeg gleder meg.

"Jeg gleder meg sånn til å komme i gang med skrivekurset. Tror det blir fint å få prøvd seg litt og satt ord på ting, treffe likesinnede, se hvilke oppgaver vi vil få, se hva jeg får ut av det. Det blir fint å komme i gang på ordentlig, etter å ha meldt seg på og begynt den lange ferden mot målet; Å vite at man har vært på et to kvelders skrivekurs på Litteraturhuset i Oslo.

Jeg har tatt med meg litt av hvert; en refusert novelle, to ferdige bokmanus, jeg vet jo ikke hva jeg vil få bruk for her! Den refuserte novellen er om julen, tenkte at kanskje… Den er i og for seg ferdig, men jeg føler at den mangler et større poeng enn den har nå."

(Skriveøvelse fra skrivekurs på Litteraturhuset i Oslo, 11. november 2013.)


Forklaring; Denne teksten virker kanskje litt ustrukturert. Poenget var at vi fikk oppgitt de aller første ordene; "Jeg gleder meg sånn til", og disse ordene måtte være starten. Hva som kom etterpå, om det var å glede seg til jul eller hva det var, ja det var helt opp til meg. Jeg husker jeg tenkte at det var mer interessant akkurat her og nå å fokusere på dette skrivekurset. Det hele måtte skrives på fem minutter, da kom stoppsignalet; vekk med penn og papir :-)

I ettertid har jeg kun delt en lengre setning og fjernet en ny setning jeg aldri fikk skrevet ferdig da vi fikk beskjed om å legge fra oss penn og papir :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Familielag, julekalendere og hyttebøker!

Hjemmelagde julekalendere
- en hyggelig tradisjon!

I dag har jeg vært på familielag, og samtidig fått avlevert julekalenderne. Ikke så veldig mye jobb i år egentlig.

Julekalenderne har jo vært de samme i flere år. Det jeg har gjort denne gangen er bare å reparere litt på dem, handle inn og pakket inn de 24+24=48 kalenderpakkene. Nytt av året, er at det følger med en gjettelek som kommer som spørsmål ved siden av. Tenkte det var greit å finne på noe annet i tillegg til det vanlige. Her gjelder det å følge med på pakkene! :-) Når er man egentlig for gammel til julekalender, hva synes du? Og joda, jeg vet dette skulle være en blogg om litteratur og helse, men litt juletradisjoner innimellom må jo kunne gå an. Og det er ellers litt begrenset hva jeg har helse og overskudd til å stille opp på for de jeg er tante til, men dette er i alle fall et bidrag. I bytte fikk jeg en juleblomst, kjempekoselig!