Håpløs medisinering.

Fy, for en guffen kveld! Ja, Virkelig! Jeg tror ikke jeg har klagd så mye på bloggen over uvillige blodårer og vonde transfusjoner altså, som regel går det greit med stikkingen. Ok, så må jeg kanskje stikke om igjen et par ganger fordi jeg bommer på blodåren, men i dag var det helt umulig. Har brukt ørten nåler, teller opp åtte-ni stykker etter i dag, og har et stort blåmerke på den åren jeg vanligvis pleier å bruke, fordi jeg har prøvd for mange ganger. Æsj! Eller kanskje mer Au.
Som kjent er jeg ganske sta, så jeg vil jo ikke gi meg heller da, så jeg roter rundt i den samme blodåren lengst mulig og håper på et under... Må jo treffe, ellers får jeg jo ikke i meg den medisinen jeg må ha. Prøvde den andre albuen, gikk ikke bra det heller. Etter endt forsøk der også, ringte telefonen hos meg. Siden jeg var i ferd med å avslutte det hittil X antallet stikkeforsøk, svarte jeg telefonen. Det var fra familien, så jeg sa hva jeg satt og drev med, men jeg sa også at mine blodårer trengte en pause før jeg fortsatte, derfor var det helt fint med en prat.

Så etter endt telefonsamtale der jeg ble ønsket lykke til da jeg sa at jeg fikk fortsette med det jeg drev med, prøvde jeg igjen. Klin umulig nå også. Og det var kun årene som var umulige, jeg var i hvert fall ikke ukonsentrert. Jeg er sjelden mer skjerpet enn i sånne situasjoner.

Jeg måtte bare innse at slaget var tapt når det gjelder albuene mine. Jeg hadde da tre valg. Enten prøve nede på hånden. De gangene jeg har prøvd på det tidligere har hittil gått til h... Både fordi det gjør veldig vondt og jeg derfor blir litt satt ut, og fordi jeg er litt utrenet med å stikke andre steder enn i albuen. Jeg kunne vel også ringt Rikshospitalet og dratt dit, men siden det er kveld syntes jeg det var litt dumt, hadde sikkert blitt sittende i evigheter og vente. Tredje mulighet var å kutte helt ut, og vente til i morgen. Men da måtte jeg kastet medisinen og begynt på en ny pakke i morgen. Og jeg har for mye respekt for de medisinene til å gjøre noe som noen ville kalle sløsing. Og dette er alvor, sykdommen min tillater ikke at jeg hopper over noen dager, jeg må ha i meg det jeg skal.

Det fins en part til av historien som du ikke har hørt ennå. Egentlig hadde jeg håpet at jeg hadde kunnet forskyve dagens medisinering til i morgen tidlig. Grunnen er at jeg skal til tannlegen, og da heter det jo at jeg bør ta blødermedisin først. Men i dag har jeg hatt en ganske vond indre blødning i nakken, derfor fant jeg ut at jeg kanskje burde gjøre det nå. Det er også derfor jeg gjør dette om kvelden nå, fordi jeg prøvde å forskyve det, ellers pleier jeg å forsøke å få gjort det på dagtid. Nettopp på grunn av at hvis det skulle være noen ting som tilsa at jeg trengte å snakke med sykehus eller noe. I ettertid tenker jeg at når jeg har dårlig tid og skal rekke noe, for eksempel som i morgen, hadde det ikke vært spesielt moro å bli sittende sånn og plundre som det jeg gjorde i dag.

Hvis du lurer på hvilken løsning jeg valgte til slutt, så tenkte jeg at jo, jeg må forsøke å bite tennene sammen og stikke meg i hånden. Det kan gå, og det må gå. Faktisk greide jeg det. Veldig vondt, og jeg var litt skeptisk fordi jeg så at jeg hovnet opp, men det gikk faktisk bra, og jeg fikk i meg det jeg skulle. Var egentlig litt stolt av det.

Det er kanskje er litt vågalt å fortelle om så detaljerte beskrivelser på bloggen min om stikking, men husk at dette er livsviktig medisin som har vært helt nødvendig for meg hele livet. Dette har jeg fått opplæring i, selv om blodårene krangler litt med meg innimellom. Men fordi dette med å stikke seg er helt normalt for meg, jeg vet jo ikke om noe annet, så håper jeg at det er greit. Skriver man dagbok på nett, ja så skriver man dagbok på nett. På godt og vondt. Og synes du dette er skummelt, ja da skulle du sett bokmanuset mitt...

Og hei ja, til de av dere som ofte svarer på bloggpostene mine, dere trenger ikke svare på denne altså, hvis dere synes dette temaet er litt ekkelt eller uvant å svare på. Det er jo så forskjellig hvordan folk reagerer på ting. Ok, da må jeg bare håpe på at jeg ikke skal gjøre så mye skummelt hos tannlegen i morgen, men skal også gi beskjed om at jeg måtte fremskynde transfusjonen. Sånn for sikkerhets skyld. Blir det krise, har jeg mulighet til å ta en ekstra medisin etter at jeg har kommet hjem fra tannlegen, hvis det skulle vise seg ytterst nødvendig, så lenge jeg rapporterer om årsaken. Er det da jeg skal sende dem lenken til denne bloggposten kanskje? Det kan jeg begynne med på rapportskjemaene mine hvis det er noe spesielt; sende lenker. At jeg ikke har tenkt på det før! :-)


PS: Nå har det gått noen timer, og nakken er bedre. Det er i alle fall en trøst. Det er bare blåmerkene på armen som vitner om kveldens herjinger.


Håper ikke at du lot deg skremme av at jeg er ærlig mot bloggen... :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.