Jeg
har brukt litt tid de siste dagene, på å legge til et par litt eldre bloggposter,
som jeg så manglet i helheten her. Som blogger synes jeg at jeg må
oppdatere litt også av og til, hvis jeg finner faktiske feil og mangler på bloggen. Inkludert ting jeg trodde jeg hadde skrevet om, men som jeg likevel tydeligvis ikke
hadde nevnt i det hele tatt.
I dag var jeg på shopping, på Manglerud Senter. Jeg hadde konkrete ting på handlelisten, men i tillegg ble jeg fristet til å gå litt rundt og titte. Selvsagt, er det ikke det som er shopping? Jeg skal ikke gå veldig i detalj om det rosa pynteskjerfet eller om Kaffelatte'n i de fine koppene på kafe'en, men jeg tenkte følgende da jeg kom hjem; Nå kan jeg helt sikkert ikke gå på de bena på minst to år! Heldigvis var det ikke fullt så ille! Som om ikke det var nok at jeg hadde vondt i bena; Da jeg skulle ut av kjøpesenteret på vei til bilen, kom en fyr i full fart forbi meg som sneiet borti armen min på en sånn måte at jeg sto igjen og hadde skikkelig vondt, og tenkte at her trengs det transfusjon umiddelbart.
"Det går jo snart over, makan til sutring!", tenker du kanskje. For friske mennesker går det kanskje fort over, ja. Fordi kroppen som oftest ordner opp selv. Min kropp fungerer ikke helt på den måten. Du som er ikke-bløder har et stoff i kroppen som er der for å lege sår og stoppe blødninger. Ikke bare de ytre, men også de indre blødningene, også før de rekker å oppstå. Selv mangler jeg det stoffet i blodet, fraværet av dette heter Proconvertinmangel, også kjent som Faktor 7-mangel. Det er dette jeg må tilføre via sprøyter tre ganger i uken, men jeg kan likevel få problemer om jeg har slått meg sånn som nå, eller indre blødninger kommer av seg selv. Men denne gangen hadde jeg altså slått meg, helt uforskyldt og uanmeldt, men en skade er jo en skade uansett hvordan den oppstår.
Min opprinnelige plan for transfusjoner er at jeg skal ha en i morgen. Jeg kjenner det litt i armen enda, men tenker at jeg skal se det an utover kvelden, om det går an å vente. Tror det skal gå bra, altså. Vi høres? Har du kanskje vært på shopping selv i det siste?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
I dag var jeg på shopping, på Manglerud Senter. Jeg hadde konkrete ting på handlelisten, men i tillegg ble jeg fristet til å gå litt rundt og titte. Selvsagt, er det ikke det som er shopping? Jeg skal ikke gå veldig i detalj om det rosa pynteskjerfet eller om Kaffelatte'n i de fine koppene på kafe'en, men jeg tenkte følgende da jeg kom hjem; Nå kan jeg helt sikkert ikke gå på de bena på minst to år! Heldigvis var det ikke fullt så ille! Som om ikke det var nok at jeg hadde vondt i bena; Da jeg skulle ut av kjøpesenteret på vei til bilen, kom en fyr i full fart forbi meg som sneiet borti armen min på en sånn måte at jeg sto igjen og hadde skikkelig vondt, og tenkte at her trengs det transfusjon umiddelbart.
"Det går jo snart over, makan til sutring!", tenker du kanskje. For friske mennesker går det kanskje fort over, ja. Fordi kroppen som oftest ordner opp selv. Min kropp fungerer ikke helt på den måten. Du som er ikke-bløder har et stoff i kroppen som er der for å lege sår og stoppe blødninger. Ikke bare de ytre, men også de indre blødningene, også før de rekker å oppstå. Selv mangler jeg det stoffet i blodet, fraværet av dette heter Proconvertinmangel, også kjent som Faktor 7-mangel. Det er dette jeg må tilføre via sprøyter tre ganger i uken, men jeg kan likevel få problemer om jeg har slått meg sånn som nå, eller indre blødninger kommer av seg selv. Men denne gangen hadde jeg altså slått meg, helt uforskyldt og uanmeldt, men en skade er jo en skade uansett hvordan den oppstår.
Min opprinnelige plan for transfusjoner er at jeg skal ha en i morgen. Jeg kjenner det litt i armen enda, men tenker at jeg skal se det an utover kvelden, om det går an å vente. Tror det skal gå bra, altså. Vi høres? Har du kanskje vært på shopping selv i det siste?
Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Vil du kommentere dette blogginnlegget? Jeg blir glad for å høre fra deg! :-)